Evig grønn lagring

Hva skjer med det vi skriver og fotograferer i dag om 5, 10, 50, 100 år . . . ?
Kan vi fortsatt lese og se på dette materialet når den tid kommer eller er det borte for alltid?

Det er rart med informasjon som vi mennesker produserer. Noen ganger tror vi det er viktig for fremtiden, og lagrer det i skap og skuffer så vi aldri skal miste det. Noen år senere tar vi det opp, og lurte på hvorfor i all verden vi sparte på dette og kan ikke få kastet det fort nok.

Dette er ikke noe nytt. I gammel tid når man brukte pergamenter som informasjonsbærere, var det mange som mente at det de holdt på med da var mye viktigere enn det folk hadde skrevet tidligere på disse pergamentene. Siden pergament var dyrt, skrapte de eller vasket de pergamentet, og skrev så den nye hotte informasjonen over det gamle ubrukelige som sto der tidligere. Hundrevis av år senere finner man ut at det som virkelig har verdi ikke er det siste som står på disse pergamentene, men det som ligger under. Vi har da å gjøre med et Palimpsest, et gjenbrukt manuskript side. I et slikt palimpsest ble f.eks. Institutes av Gaius funnet, sannsynligvis den første student tekstboken om romerske lover, laget av juristen Gaius som levde på 200 tallet etter Kristus.

Alt det vi lager av informasjon i dag er neppe av Gaius eller Cicero kvalitet, men vi er likevel så heldige at vi nesten kan lagre så mye vi vil på disker og sky-maskiner spredt utover verden. Godt å vite at vi ikke sliter med de samme problemene som de som måtte gjenbruke gamle pergamenter. Phew. Case closed.

Men vent litt. Dessverre er ikke dette med informasjonslagring så enkelt. Den gang da slet de med for få pergamenter som informasjonsbærere, mens vi nesten sliter med for mange.

Siden begynnelsen av 90-tallet og frem til i dag er følgende bare noen av de digitale lagringsformene som har blitt brukt eller som fortsatt er i bruk: Hard disker, floppy disker, magnetisk Tape, MiniDV, Zip disker, CD-Rom, USB thumbnails, SSD disker, NVME disker, iCloud, Dropbox, Amazon Cloud . . . .

Mange av disse tjenestene og produktene er fremdeles i bruk, mens andre skal det godt gjøres å finne etter timesvis med tråling på Ebay og Finn. Og finner du en av disse gamle teknologiene, er det ikke sikkert du men enkelthet kan bruke den på den datamaskinen du sitter på i dag. Det du lagret i sin tid kan da være tapt for alltid hvis du ikke legger ned store ressurser for å finne frem disse dataene fra en teknologi som nå ikke lenger er i bruk. Trenger du en floppy disk f.eks. kan det være smart å snakke med Tom Persky som driver www.floppydisk.com som er en av de siste som driver med dette i verden. Om ikke så alt for lenge vil slike floppy disker være historie. Jeg anbefaler uansett å lese hans interessante historie og historien om floppy disk bruken. Det er en haug av teknologier som vil følge etter.

Ja, men dette er uinteressant sier du kanskje, vi bruker ikke slik teknologi i dag. I dag bruker vi Clouds eller på godt norsk skyløsninger. Da er det viktig å vite at en slik skyløsning, kun er en bunch av datamaskiner og ulike former for disker som opererer sammen.

En slik skyløsning har mange styrker: Du får lett tilgang til dine data uansett hvor du er. Dataene er lagret på mange disker, så hvis én eller flere disker går ned hos skyleverandøren ligger dataen fremdeles trygt. Skyleverandøren står også for god sikkerhet slik at ikke hvem som helst kan få tilgang til dataene dine.

Skyløsninger har ofte en del svakheter også. De største svakhetene er: Geopolitiske utfordringer, bedriftsutfordringer og sikkerhetsutfordringer.

Geopolitisk er problemet at slike skyløsninger ofte befinner seg i andre land, både i og utenfor EU. Dersom Norge av en eller annen grunn får problemer med et annet land, kan det andre landet hindre at vi får tak i dataene. Et annet problem som kan oppstå er at landet der skyen befinner seg har andre lovregler enn det som vi har i Norge. En fremmed makt kan da få tilgang til eller slette dine data uten at du i prinsippet kan gjøre noe med dette.

Med bedriftsutfordringer mener jeg utfordringer som kan oppstå hos skyleverandøren. Denne bedriften kan f.eks. bli kjøpt eller legges ned, og du vil kunne få utfordringer med å få ut dataene dine. Andre problemer som kan oppstå er at kredittkortet ditt ikke fungerer, og skyløsningen derfor etter hvert sletter dataene. Dette kan f.eks. oppstå ved dødsfall. Det kan også tenkes at skyløsningen via kunstig intelligens mener at fotografiene dine inneholder noe som er ulovlig, selv om dette ikke stemmer. Kontoen din kan da bli slettet. Resultat vil kunne bli at du ikke får tilgang til bilder og andre filer, og blir sperret ute fra din e-post. Ofte kan dette forsterkes av at slike skyløsninger ikke har noe kontor du kan gå å klage til eller en person som sitter i andre enden som har autoritet til virkelig å ta beslutninger som gavner deg. Høres dette ut som science fiction? Jeg sender deg gjerne god dokumentasjon om dette dersom du tar kontakt her 🙂

Hva slags sikkerhetsutfordringer kan oppstå med data som lagres i en skyløsning? Hovedproblemet her vil trolig ikke være at dataene som ligger hos skyleverendøren er kryptert, men at en utro tjener hos skyleverandøren selv eller et pålegg fra en fremmed makt kan endre brukerens passord og slik få tilgang til dataene som ligger der. Det er ikke sikkert at de klarer å lese datene dine, men de kan sørge for at du aldri får tilgang til dem.

Hva ønsker jeg så egentlig å si i denne bloggposten, jo hovedsaklig 3 ting:
1) Bestem deg for hva du synes er viktig å spare.
2) Bestem deg for hvordan dette skal spares på en sikker måte.
3) Lag et system slik at de du vil i fremtiden også for tilgang til informasjonen.

Vi i Arkivett kan hjelpe deg med spesialmapper som vil holde tidens tann i hundrevis av år fremover.
Vi kan også hjelpe deg til å lagen en digital strategi for behandling av dine data. Ta bare kontakt her så snakkes vi!